Denne blir i grunnen litt vanskelig da det er så mye jeg ikke savner.
Jeg savner for eksempel ikke min ungdomstid da jeg trosset å sa stygge ting til mine foreldre hele tiden. jeg gikk tross alt bare på ungdomskolen så den gang da hadde jeg ikke retten på min side til å mene å si eller gjøre hva jeg ville
Jeg savner heller ikke tiden hvor jeg var sammen med barnefaren til sønnen min. Kvær dag var et helvette å jeg levde alltid i frykt, Jeg skal da ikke gå mere inn på det hær.
Å tilslutt så savner jeg ikke tiden da jeg var sammen med barnefaren til min datter, Jeg kan enda den dag i dag ikke skjønne hvordan jeg kunne være så BLIND.
men oppsumert så kom det 2 NYDELIGE barn ut av begge mine dårlige forhold, og jeg angrer IKKE på noen av barna mine :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar